Twitter

Leste litt om Twitter både på linkene gitt på fagsiden og Arne sin artikkel, i tillegg så jeg videoen og artikkelen som viser intervjuet med Mark Zuckerberg. Jeg har hørt om Twitter før, men har ikke brukt det selv eller satt meg inn i det i særlig stor grad. Det var derfor veldig interessant å se bruken, og også konsekvensen, av dette verktøyet i sitt ytterste. Etter å ha sett det innser jeg at det både er farer og fordeler ved bruk av slike program.

Slik videoen og artikkelen viser, kan Twitter i en gitt setting bygge opp under en fellesskapsfølelse og dermed underbygge en mob-mentalitet slik som i det tilfellet der. I utgangspunktet vil jeg si at det er et veldig nyttig verktøy som kan gjøre det lettere for folk å ytre og dele meninger og observasjoner med andre fortløpende i situasjoner som gjør annen kommunikasjon vanskelig. Dette kan være veldig konstruktivt og bidra til diskusjoner, læring, intervjuer og hva det måtte være. Selv om det utvikles til en mob-mentalitet i det nevnte tilfellet og dette går utover intervjueren på en negativ og dårlig måte, mener jeg at publikum ender opp med å få mer igjen av intervjuet fremfor bare å være misfornøyd i stillhet og forlate lokalet tidlig.

På den andre siden er det sider av dette jeg mener er farlige, som for eksempel det at man i veldig stor grad kan dele personlige meninger umiddelbart. Dette tror jeg kan føre til en del ugjennomtenkte og destruktive meldinger, og dette kan kanskje føre til å underbygge negativitet eller rett og slett være mobbing og utpsyking. I ekstreme tilfeller kan det underbygge en mob-mentalitet og en negativitet som egentlig ikke deles av alle, og dette forsterkes av at meldingene gjerne blir sterkere enn de ville blitt i for eksempel personlige setting grunnet det at Twitter er rimelig anonymt.

Slik jeg ser utviklingen av dette ser jeg også en fare for personvern og mobbing i samfunnet. Hvis man risikerer å bli hengt ut i alle sosiale sammenhenger av anonyme tilstedeværende, vil det kanskje føre til at flere reserverer seg for utsatte situasjoner og jobber. Dette er noe som ikke er ønskelig, og noe som bør tenkes på ved bruk og videreutvikling av Twitter og lignende verktøy. Det er ikke alltid gunstig å kunne ytre sin mening umiddelbart i enhver setting, og jeg vet i alle fall fra egen erfaring at jeg ofte endrer mening og perspektiv på ting jeg har tenkt i frustrerte øyeblikk, ting jeg er glad ikke kom ut av mitt hode på noen måte.

Facebook, suksesskriterier

Jeg har tidligere ikke satt meg så mye inn i hvorfor Facebook har blitt en suksess i den graden den har blitt. Grunnen til dette tror jeg er at jeg egentlig ikke visste at det fantes liknende tjenester før, og har sett på Facebook som et veldig nyskapende produkt som klart å komme først inn på et nytt marked. Nå vet jeg jo at det ikke stemmer, og tenkte kanskje det kunne være nyttig å vite litt om oppstarten og grunnene til dets suksess.

Det finnes uhorvelig store mengder informasjon og meninger om Facebook på nett, og et kjapt Google-søk kan gi deg latterlig mange treff. Problemet da blir vel fort kildekritikk, noe som fort er vanskelig med tanke på hvor mye av informasjonen som består av blogger skrevet av privatpersoner. Til tross for dette merket jeg etter hvert at jeg kanskje kom billig unna, for fellestrekkene i alle bloggene og artiklene om Facebook og suksesskriterier var de samme. Som et resultat av dette valgte jeg å plukke ut en artikkel som var oversiktlig og grei, og som presenterte informasjon på en kortfattet måte. Jeg endte da opp med denne artikkelen. [http://chimprawk.blogspot.com/2006/05/facebooks-critical-success-factors.html]

Det som er interessant er at skaperne av Facebook har tatt veldig gode valg. Spesielt er det fokus på enkelt design og implementering, noe som gjorde bruken veldig lett og gav en lav terskel for nye brukere. Videre hadde de en veldig god løsning på personvern, noe som var viktig opp mot konkurrenter som for eksempel mySpace, og gjorde at folk involverte seg mer og delte større grad av informasjon fra starten av. En bidragsytende faktor her er også at Facebook fra starten av var begrenset til Harvard og etter hvert .edu nettverk. I tillegg til å skape tryggere rammer førte det til at det ble populært blant oppegående personer med høyere status enn de andre sidene, og da igjen spesielt mySpace. Dette er noe jeg merker selv, her i Norge og på NTNU. Facebook har mye høyere status enn mySpace, spesielt blant eldre og mer voksne brukere.

En av grunnene til dette er at Facebook ble utviklet av unge mennesker for unge mennesker. De satset på funksjonalitet og applikasjoner de selv ville ha, og sørget for at det var veldig enkelt og kjapt. Dette viser at de har vært veldig bevisste på valgene de har gjort, både på programmet i bruk og design for videre utvikling og ekspandering. Akkurat dette synes jeg er veldig interessant, og det at de traff så bra som de gjorde er imponerende med tanke på bakgrunnen for tjenesten. Spørsmålet jeg sitter med da er om dette var planlagt eller om de var griseheldige med tidspunktet. Hadde de foretatt vurderinger av eksisterende tjenester og samfunnsutvikling, for så å ta et bevisst valg ved å starte med idèen? Det hele startet som et slags studentprosjekt, så å tro at de allerede da satt med kommersielle tanker virker usannsynlig, noe som også bekreftes i utviklernes egne bloggsider på Facebook. Det var ment som et alternativ til det eksisterende studentnettverket ved Harvard, men dette trenger ikke bety at de ikke hadde større tanker før de satte i gang med arbeidet i starten.

Det er også veldig interessant å se på hvordan Facebook vil utvikle seg for å holde på de brukerne de har nå. Jeg tror det finnes mange spennende idèer som kan hjelpe med å vedlikeholde dagens status, og det er i forhold til dette faget veldig interessant å se på disse mulighetene, både ved tanker for videre funksjonalitet samt integrering med annen teknologi. For eksempel telefonvarsling ved hendelser eller nettmøter etc.

Den digitale transformasjonen

Artikkelen "The digital transformation" av Andal-Ancion, Cartwright og Yip går inn på innføring av såkalt NIT (new information technology) i bedrifter. Mange bedrifter må være nøye med hvilke NIT'er de velger å implementere og investere i, og det er dermed viktig å ha en grundig oversikt over bedriften og bransjens potensielle transformasjon. For å kunne analysere dette legges ti analysedimensjoner (drivers) frem. Disse dimensjonene kan brukes til å kartlegge en bedrifts konkurransefordel ved innføring av NIT, og også investeringene som vil være nødvendig.

Det deles inn i tre meglings/interaksjonsstrategier; classic disintermediation, remediation og network-based mediation.

Classis disintermediation er hovedsakelig påvirket av dimensjoner som går på iboende karakteristikk i produkt eller tjeneste, da i hovedsak elektronisk levering. Det gjelder bedrifter som har produkter som kan leveres elektronisk, så de vil ofte kutte mellommannen og levere direkte til kundene sine.

Remediation påvirkes i hovedsak av aggregeringseffekter og kontraktsrisiko. Har man flere produkter som med fordel kan knyttes sammen, er det ofte en fordel for bedrifter å benytte NIT for å jobbe tettere sammen med mellommenn og partnere. Høy kontraktsrisiko gjør også at bedrifter gjerne vil jobbe tettere med mellommenn for å bygge en sterkere relasjon ut mot kundene for å skape mer tillit og trygghet.

Network-based mediation er i hovedsak påvirket av dimensjoner som går på en bedrifts interaksjon med partnere og konkurrenter. Da spesielt nettverkseffekter og standardiseringsfordeler. Ved bruk av NIT kan de knytte nærmere relasjoner til partnere og konkurrenter samtidig som de gjør standardisering enklere ved å gjøre kommunikasjon raskere og informasjon lettere tilgjengelig.

De ti dimensjonene deles i tre kategorier som henholdsvis går på de tre meglings/interaksjonsstrategiene, og er som følgende:

Iboende karakteristikk i produkt eller tjeneste

1. Informasjonstetthet – Alle produkter har informasjon knyttet til seg, og NIT kan ved for eksempel internett gjøre denne informasjonen lettere tilgjengelig.
   
2. Tilpasning – NIT kan muliggjøre større grad av skreddersying av produkter for enkeltkunder, for eksempel kan nettaviser nå filtreres på informasjon etter preferanser.
   
3. Elektronisk levering – Ved bruk av NIT kan man belage seg på elektronisk levering av produkter. Dette kan føre til mindre ressursbruk for bedrifter samtidig som kundene knyttes nærmere.
   
4. Aggregeringseffekter – En bedrift kan ha flere tilknyttede produkter eller partnere, og bruk av NIT kan gjøre aggregering av produkter lettere.
   



Interaksjon mellom bedrift og dens kunder


5. Søkekostnader – NIT gjør at kunder i mye større grad kan finne frem til produkter de ønsker, og også foreta sammenligninger av forskjellige bedrifter.
   
6. Sanntids grensesnitt - I bransjer hvor kundene har behov for kontinuerlig oppdatering, som i for eksempel aksjemarkedet, vil NIT kunne muliggjøre og simplifisere dette i mye større grad.
   
7. Kontraktsrisiko – Å kjøpe filmer eller musikk koster lite og innebærer dermed en lavere risiko enn for eksempel et bilkjøp. NIT kan gjøre kundeinteraksjoner mer upersonlige og også mer riskikofylte. Det er også lavere sannsynlighet for flere handler med samme kunde på produkter med høy kostnad.
   



Interaksjon mellom bedrift og dens partnere og konkurrenter


8. Nettverkseffekter – I mange markeder vil det å selge et produkt ofte føre til flere kunder. For eksempel ved å bruke Word, som er relativt vanlig og populært, gjør man deling av dokumenter med andre Word-brukere enklere, noe som gjør at jo flere som bruker Word, jo mer attraktivt er det. NIT vil kunne gjøre at bedrifter kan knytte til seg flere partnere og konkurrenter og dermed bygge et større nettverk og vedlikeholde det på en enklere og raskere måte.
   
9. Standardiseringfordeler – Ved bruk av NIT kan bedrifter synkroniseres og standardisere prosesser som effektiviserer bedrift-til-bedrifttransaksjoner. Dette gjør det enklere for kunder å forholde seg til bedriftene og åpner for en større kundespekter.
   
10. Manglende kompetanse – NIT gjør at bedrifter kan knytte til seg kompetanse de selv mangler og dermed åpne for et større marked. De kan da føre produkter ved hjelp av utenforstående kompetanse.
    

Disse dimensjonene kan som sagt brukes til å analysere bedrifters behov og fordeler ved innføring av NIT.

Musikkindustriens fremtid

Det er ganske mange aspekter av musikkindustriens utvikling man kan ta for seg i dag. Selv synes jeg at oppgaven var litt vanskelig, og brukte litt tid på å finne en blogg jeg syntes var interessant og relevant for oppgavens tema. Jeg valgte å se på denne bloggen.

Denne bloggen går inn på musikkindustriens fremtid vil arte seg ut fra utviklingen vi har hatt til nå. Utviklingen av teknologi har nærmest tvunget musikkindustrien tilbake til en forretningsmodell de hadde tidligere, nemlig promotering av enkeltsanger fremfor album. Folk flest har tilgang på musikk digitalt i mye større grad en før, noe som gjør at mange velger å kjøpe enkeltsanger (iTunes og lignende) i stedet for å bruke penger på å kjøpe hele album som inneholder ti andre sanger de egentlig ikke vil ha i tillegg til de sangene de i utgangspunktet ønsker. Dette viser hvordan ny teknologi har endret utgangspunktet og forretningsmodellen til mange aktører innen musikkindustrien, og dette mener jeg er veldig relevant for dette faget.

En annen ting som blir nevnt er at samfunnsutviklingen har hatt stor betydning for utviklingen, det vil si, måten industrielle samfunn fungerer på i dag er avgjørende for endringene som har kommet innen musikkindustrien (noe som er rimelig naturlig). Jeg vil sitere Fredric Dannen, som det refereres til i denne bloggen: ” My epiphany, if you want to call it that, was simply this: consumers of recorded music will always embrace the format that provides the greatest convenience. No other factor — certainly not high fidelity — will move consumers substantially to change their listening and buying habits.” Det som sies her er at folk alltid vil benytte det formatet som er enklest for dem ved bruk av musikk. Dette er for eksempel grunnen til at CD’er erstattet LP’er til tross for lavere kvalitet. Mindre fysisk størrelse, høyere kvalitet og enklere i bruk.

Slik jeg ser det er dette en generell trend i samfunnet. Folk har det alltid travelt samtidig som fritid og personlig lykke står i fokus. Kjappere og enklere tilgang er da alfa og omega, dette fordi folk vil ha alt og ha det nå. Vi ser jo dette nå ved at CD’er er i ferd med å bli erstattet av mp3, som igjen er et enklere og mer tilgjengelig format.

Hvis denne trenden fortsetter, noe den garantert vil gjøre, er disse tankene veldig sentrale for videre utvikling av musikkindustrien, og også dette faget. Hvordan kan vi gjøre musikk mer tilgjengelig og enklere i bruk samtidig som man ivaretar økonomisk interesser og rettigheter? Hvilke teknologier kan brukes for å oppnå dette?

Dette tror jeg er veldig sentrale spørsmål for en musikkindustri i endring. Det blir spennende å se hva som skjer videre.

Nettverkseffekt og Facebook

Wikipedia definerer nettverkseffekt som følgende: ” Nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten. Med andre ord, markedsandelen til bedriften blir en variabel i verdifunksjonen for den neste konsumenten.” [http://no.wikipedia.org/wiki/Nettverkseffekter]

Det dette sier er at jo flere kunder et produkt harm jo mer verdifullt er produktet for nye og allerede eksisterende kunder/brukere. I og med at Facebook i bunn og grunn er et nettverks-verktøy, er nettverkseffekt noe som står sentralt for dem. Hele idèen med Facebook er jo at man skal kunne knytte til seg alle venner og bekjente, folk man bare så vidt har truffet og folk man håper å treffe. For å beholde brukere er Facebook avhengig av at folk finner personene de er ute etter i nettverket.

Jeg opplevde selv starten av Facebook som en hype der alle hev seg på bølgen. Hvis man ikke var på Facebook fikk man fort en invitasjon på MSN, for alle var opptatt av å vise hvor mange venner de hadde og hvem de kjente. Det tok ikke lang tid før man var ”utenfor” hvis man ikke hadde en profil på Facebook, og ikke bare fordi man ikke brukte det i seg selv, men også fordi møter (eventer) og grupper ble dannet der, og var man ikke med gikk man glipp av informasjonen. Dette førte igjen til at folk ble utenfor i virkeligheten også, ikke bare på nett.

Resultatet av dette var at folk måtte være med, og det uten at Facebook måtte reklamere så mye selv. Det fungerte slik at hvis man fikk inn to stykker i en vennegjeng på fire, kunne man være sikker på at de to siste kom kjapt. Videre hadde kanskje en av disse en annen gruppe venner som ble invitert og dermed fikk man inn flere personer som igjen hadde andre venner. Det hele ballet på seg eksponentielt.

Nettverkseffekt er forklaringen på Facebooks suksess. For å knytte til seg folk er de avhengige av å allerede ha medlemmer. Ingen vil bruke et nettverk som ikke inneholder de kontaktene de vil ha. Folk vil knytte seg til et fellesskap, og det er akkurat det Facebook tilbyr; enklere adgang til folks egne, allerede eksisterende nettverk.

Utover dette kan det jo diskuteres om Facebook var heldig med tidspunkt i forhold til konkurrerende verktøy, men de klarte å få til en positiv nettverkseffekt som gjorde at de kom i gang og vokste. Dette er vel det vanskeligste med slike typer tjenester, nettverkseffekten blir større jo større nettverket er.

Testblogg

Tenkte jeg skulle se om jeg kunne få dette til å fungere. Virker relativt enkelt, så bør vel gå bra. Kommer vel snart tilbake med fagbloggene skulle jeg tro, må bare få skrevet dem inn og lagt dem ut.